AI Stories

Forskarane i AI STORIES vil undersøke ideen om at narrative arketyper former historiene generativ KI skaper. Dei vil undersøke korleis store språkmodeller (LLM) som GPT-4, trent på store tekst- og biletedata, ikkje berre gjenskaper historiske skeivheiter, men også narrative strukturar frå treningsdataene sine, som potensielt kan påverke kulturelt mangfald. Forskarane bruker narratologi for å analysere treningsdata og KI-generert innhald.

AI STORIES skal sjå på to sentrale spørsmål:

• Korleis formar narrative arketypar i treningsdata funksjonen og produksjonen i dei store språkmodellane?
• I kva grad gjer dei narrative arketypane til ulike forteljartradisjonar maskinlæringsmodellane kulturspesifikke?

Hypotesa dukka opp etter at ein KI-chatbot utvikla av Microsoft erklærte sin kjærleik for ein journalist i ein samtale, noko som illustrerar KIs avhengnad av menneskelege forteljingar. AI STORIES argumenterar for at KI-utvikling no trenger innsikt frå humaniora for å skjøne språklege og kulturelle dimensjonar. Forskinga kan påverke KI-politikk, -utvikling og digital kompetanse, og understrekar behovet for tverrfaglege samarbeid.

AI STORIES vil undersøke tilfeller med skandinaviske, australske og indiske forteljingar, og kontrastere oppimot dei dominerande amerikanske forteljingane i LLM-ar. Metodikken er tredelt: etablering av teoretisk grunnlag, eksperimentell testing av teoriar, og syntetisering av resultat for å danne ein KI-narratologi.

Prosjektet byggjer på forestillinga om at historieforteljing er sentralt i menneskeleg kultur, som narrativ som formar korleis me forstår verda. Den utfordrar synet på KI som «stokastiske papegøyer» som etterliknar språkmønster uten å forstå dei, og foreslår at narrative strukturer kan vere meir betydningsfullt enn ordforråd eller grammatikk i KI-generert innhold. LLM-ar utforskast allereie for litterær skaping og analyse, der humaniora og samfunnsvitenskap bidreg med kritiske perspektiv på KI si rolle i samfunnet.

AI STORIES antyder at LLM-ar er meir påverka av djupare narrative strukturar enn tidligere anerkjend, som kan tyde på at at adressering av KI-bias gjer dei underliggende narrativa til ein viktigare stad for analyse enn berre teikn-nærleik. Prosjektet tek sikte på å redefinere den vitskaplege forståinga av KI-bias og narrativ påverknad, med betydelige implikasjonar for studier på KI og narrativ.