Demokrati og medborgarskap: Norsk politisk historie frå 1814 til i dag

Emnet tek sikte på å gje studentane fordjuping innanfor området demokrati og medborgarskap, som er løfta fram i den gjeldande læreplanen, både i den overordna delen og spesifikt for historiefaget.

Det tematiske innhaldet i emnet kan variere noko mellom kvar gong det vert tilbode. Instituttet gjev nærare informasjon om den spesifikke tematiske innrettinga på emnet i god tid før undervisningssemesteret.

Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie.

Hausten 2026
Emnet Demokrati og medborgarskap gjev ei historisk og institusjonell innføring i utviklinga av det norske folkestyret frå 1814 og fram til i dag. Utgangspunktet er at demokrati ikkje vert forstått som ei eintydig eller tidlaus styreform, men som eit omgrep og eit politisk system i stadig endring, prega av konflikt, maktkamp og skiftande normative ideal.

Gjennom emnet vert studentane kjende med sentrale demokratiske prinsipp som folkesuverenitet, maktfordeling og representasjon, og med korleis desse har vorte tolka og praktiserte i ulike historiske samanhengar. Emnet legg særleg vekt på dei politiske institusjonane som har forma det norske demokratiet: Stortinget, regjeringa, forvaltninga og dei politiske partia, i tillegg til valordningane og samspelet mellom statlege, regionale og lokale nivå.

Eit sentralt tema er medborgarskap som historisk og politisk praksis. Emnet viser korleis retten til politisk deltaking og representasjon gradvis er blitt utvida, men også korleis demokratiske ordningar samstundes har hatt ekskluderande trekk. Spørsmål om likestilling, minoritetar, samiske rettar og lokaldemokrati står difor sentralt.

Emnet er særleg relevant for lektorstudentar, ved at det gjev fagleg fordjuping i demokrati og medborgarskap, som er løfta fram som eit tverrfagleg tema i læreplanverket. Studentane vert rusta til å undervise i demokrati som historisk framvaksen og institusjonelt forankra samfunnsordning, snarare enn som eit ahistorisk og uproblematisk verdisett.

Undervisninga på emnet er tilpassa praksisen til studentar som tek historie som fag 1, og går difor føre seg dels i byrjinga og dels i slutten av haustsemesteret.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap innan fordjupingstemaet
• kjenner til synsmåtar, forklaringar og teoriar knytt til temaet
• har god innsikt i sentrale kjelde- og metodespørsmål

Ferdigheiter

Studenten

• kan problematisere, nytte relevant fagterminologi og drøfte historiske framstillingar innan temaet
• kan vurdere og analysere litteratur/kjelder og kunne trekkje eigne konklusjonar på grunnlag av denne analysen

Generell kompetanse

Studenten

• viser evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid