Religion i antikken: Myter, mysterier og magi
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- RELVI201
- Undervisningsspråk
- Norsk eller engelsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Målet med emnet er å gi studentane ein oversikt over religion i antikken med fordjuping i eitt gitt religionsvitskapleg tema knytt til antikken. Spesifikt tema vil kunne variere frå gong til gong. Kurset introduserer sentrale konsept, historiske utviklingar og kulturelle kontekster for religionar i det antikke Middelhavet og Det nære Austen. Kurset vektlegg både historiske og tekstlege perspektiv, inkludert rituelle praksisar, heilage tekster og tolkinga deira i akademisk diskurs.
Høsten 2026
Religion i antikken: Myter, mysterier og magi gir en innføring i gresk og romersk religion med særlig vekt på Dionysos-kultens mytiske, rituelle og esoteriske dimensjoner i det klassiske Hellas, Romerriket og det hellenistiske Egypt. Emnet kombinerer studiet av myter som religiøs kunnskap med analyser av mysteriekulter, initiasjonspraksiser og erfaringer av ekstase, frelse og transformasjon. Gjennom litterære, epigrafiske og arkeologiske kilder undersøkes hvordan Dionysos fremstår som en grenseoverskridende guddom knyttet til vin, ekstase, teater og kosmologi, og hvordan hans kult utvikles og omformes i møte med romersk politikk og egyptisk religionssyn (inkludert forbindelser til Isis- og Osiris-tradisjoner). Kurset tematiserer også forholdet mellom religion og magi, med særlig fokus på rituell ekspertise, orfiske og dionysiske tekster og praksiser, samt spørsmål om hemmelighold, initiasjon og frelse. Emnet gir både bred religionshistorisk forståelse og spesialisert innsikt i mysteriereligioner og deres kulturelle kontekster.
Læringsutbytte
Studenten skal etter fullført emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten
- har kunnskap om religionar i antikken.
- har kunnskap om nøkkelomgrep, tekstar og praksisar i utvalde tradisjonar.
- har kunnskap om akademiske tilnærmingar til religionar i antikken.
Ferdigheiter:
Studenten
- har evne til å analysere primærkjelder frå antikken og trekke konklusjonar på eiga hand
- har evne til kritisk å granske teoriar, metodar og fortolkingar knytt til religionar i antikken.
- har evne til å skrive ein samanhengande analytisk tekst innanfor ei kort tidsramme
Generell kompetanse:
Studenten
- har erfaring med å handtere store mengder informasjon og litteratur innanfor ein kort tidsperiode, og med å tolke og presentere informasjon
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:
Skriftleg skuleeksamen (inntil 3000 ord) på 6 timar.
Ordtalet over viser kor langt eit godt oppgåvesvar er venta å vere. Du får ikkje automatisk trekk i karakteren om du skriv kortare eller lengre enn oppgitt (+/- 10 prosent), men det er mindre sannsynleg at oppgåva blir vurdert som fyldig eller presis nok til å oppnå ein god karakter
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Litteraturlista vil ha eit omfang på om lag 1200 sider.
Litteraturlista vil vere tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. Litteraturlista vil variere etter kva for tema som det blir undervist i.