Medisinsk ernæringsbehandling av born og unge

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet gir ei grundig opplæring i medisinsk ernæringsbehandling av somatiske og psykiske sjukdommar og symptom hos born. Studentane får grunnleggande innføring i patologi og medisinsk behandling av sjukdommar og tilstandar, samt avansert opplæring i ernæringsbehandling av dei same sjukdommane

Emnet tar for seg cøliaki, leversjukdom, cystisk fibrose, IBD, malabsorpsjon og fordøyingsplagar, astma og anna lungesjukdom, allergi, matoverfølsomhet, hyperlipidemi, kreft, hjartesjukdom, nyresjukdom, ulike spisevanskar, metabolsk sjukdom, stoffskiftesjukdom, epilepsi, utmattingssjukdom og nevrologisk sjukdom

Emnet tar og for seg utfordringar knytt til næringsinntaket hos born som er i ein prematur tilstand, born som har funksjonshemmingar, spiseforstyrring og psykisk sjukdom.

Målet med emnet er at studentane skal ha tilstrekkeleg kunnskap om ernæringsbehandling, sjukdomsmekanismar og medisinsk behandling til å kunne vurdere, diagnostisere og behandle ernæringsutfordringar hos born med enkle, og komplekse somatiske sjukdommar og symptom, samt psykisk sjukdom.

Læringsutbytte

Det er venta at studenten etter fullført emne:

Kunnskapar: Studentane..

  • Har avansert kunnskap om årsak, førekomst, konsekvensar og behandling av ernæringsrelaterte sjukdommar og tilstander til born.
  • Har avansert kunnskap innanfor stega i ernæringsbehandlingsprosessen, inkludert kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging.
  • Studentane har kunnskap om sosiale og helsemessige problem, inkludert omsorgssvikt, vald, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problem, og kan identifisere og følgje opp menneske med slike utfordringar. Kandidaten skal kunne setje i verk nødvendige tiltak og/eller behandling, eller vise vidare ved behov.
  • Har avansert kunnskap innanfor diagnosespesifikk ernæringsbehandling av born og unge
  • Har avansert kunnskap om medisinsk ernæringsbehandling ved komplekse ernæringsrelaterte problemstillingar hos born og unge

Ferdigheiter: Studentane..

  • Kan analysera eit samansett sjukdomsbilete og gje tilpassa og målretta medisinsk ernæringsbehandling og monitorering hos born og unge
  • Kan bruka innsamla informasjon og samanlikna med kriterium, anbefalingar og retningslinjer, og anvenda dette til å stilla ein ernæringsdiagnose og gjennomføra ein ernæringsintervensjon hos born og unge

Generell kompetanse: Studentane..

  • Kan anvenda sine kunnskapar og ferdigheiter til å gje kostråd til born/deira føresette
  • Kan anvenda sine kunnskapar og ferdigheiter til å gjennomføre ernæringsbehandling til born innan somatikk og psykisk helse
  • Kan anvenda sine kunnskapar og ferdigheiter i relasjons-, kommunikasjons- og rettleiingskompetanse til å forstå og samhandla med born, deira foreldre/føresette og barnehage/skule/andre
  • kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å oppdage og vise videre barn og unge utsett for eller som står i fare for å bli utsett for omsorgssvikt, vald og/eller overgrep

Studiepoeng, omfang

12 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår, 1. studieår
Krav til forkunnskaper
Fullført og bestått 1. semester av master i klinisk ernæring
Studiepoengsreduksjon
Emnet overlapper fullstendig med tidligere masteremne, NUCLI352.
Krav til studierett
Opptak til masterprogram i klinisk ernæring
Arbeids- og undervisningsformer

Ordinære førelesningar, gruppearbeid og sjølvstudium basert på pensum skal dekka læringsmål for kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Det vil bli tatt i bruk ulike studentaktiviserande læringsmetodar for å trene på å bruke den kunnskapen som studentane har tileigna seg gjennom førelesningar og sjølvstudium.

Klinisk praksisFem dagar med klinisk praksis på barneklinikken er fordelte gjennom emnet. Føremålet med klinisk praksis er at studentane skal få innsikt i ernæringsarbeidet på barneklinikken, trene på pasientsamtalar, kartleggje og vurdere ernæringsstatus, samt lage ein plan for ernæringsbehandling for inneliggjande pasientar. Med utgangspunkt i ein kasus frå praksis skal studentane skrive ei individuell oppgåve.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

1)Gruppearbeid: Studentane skal fordjupe seg i korleis dei kan bidra til å avdekkje og handtere omsorgssvikt og vald blant born.

2)Klinisk praksis: Undervisninga vil omfatte minimum fire dagar obligatorisk observasjonspraksis på barneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus og éin dag poliklinisk praksis ved Seksjon for klinisk ernæring, inkludert godkjent tenestekort.

Dersom praksisperioden vert vurdert til «ikkje godkjend», må heile praksisperioden gjennomførast på nytt. Får ein student vurdert same praksisperiode til «ikkje godkjend» to gonger, vert studieretten inndregen, jf. Det medisinske fakultet sitt utfyllande reglement til UiB si forskrift § 8-1 (3).

3)Klinisk kasusoppgåve: Med utgangspunkt i eit kasus du møter i klinisk praksis, skal du skrive ei oppgåve om sjukdomen, korleis du kartlegg og vurderer pasienten, samt den ernæringsfaglege behandlinga av denne.

Vurderingsformer
Skriftleg eksamen, 4 timar
Karakterskala
A-F
Vurderingssemester
Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07 for haustsemesteret og 01.12 for vårsemesteret.
Emneevaluering
I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i UiB sine reglar.
Programansvarlig
Programutvalg for ernæring
Administrativt ansvarlig
Klinisk institutt 1